Enmannsforestillingen en Akevisitt av Odd Magnar Syversen er Norges mest spilte teaterforestilling, framført mer enn 6400 ganger! Det spilles åpne forestillinger med vanlig billettsalg hver sommer, og gruppeforestillinger på bestilling hele året.

Merk at en Akevisitt er en vandringsforestilling. Den omfatter noe gåing, også i trapper. Publikum må være forberedt på et opphold utendørs. (10 - 15 minutter. Det er tak å stå under hvis det regner.)

Normal varighet på en Akevisitt er en time og femten til tjuefem minutter.

ÅPNE FORESTILLINGER 2024

Åpne forestillinger (med vanlig billettsalg) spilles hver fre-, lør- og søndag kl 1700 i HELE juli, og de TO SISTE helgene i august. (Altså 23. til 25. august og 30. august til og med 1. september.)

Billettpriser i åpen forestilling:

Voksne: kr 210 

Pensjonist/student: kr 160

Barn under 13 år går gratis.

Billetter forhåndsbestiller du på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Husk å opplyse om hvilken dato du ønsker å komme! 

Du får ordrebekreftelse fra oss med informasjon om betaling m.m. innen maks 24 timer. Skulle du få problemer med bestillingen, kan du kontakte oss på tlf. 90189905. 

MERK AT GRUPPER KAN BESTILLE EGEN FORESTILLING NÅR SOM HELST HELE ÅRET!

Du kan lese mer om gruppeforestillinger her:  Løiten Brænderi - Grupper (lbr.no)

En Akevisitt varer en time og 15-25 minutter. Den er en vandring gjennom spritproduksjonslokalene på Løiten Brænderi rent fysisk, og gjennom brenneriets og akevittens historie i litt mer overført betydning.

Flettet inn i forestillingen er også opplysninger som guiden normalt ville ha gitt, fortalt av rollefigurene vi møter. En Akevisitt kjennetegnes av en skuespiller i "fri dressur" og i stadig nye roller, som regel midt i publikumsflokken.  

Alt i alt har sju lokale skuespillere, Lars Erik Holter, Peter Kippersund, Anders Kippersund, Anders Brøntveit, Yngve Sørli, Tore Tollan og Gotmar Rustad spilt forestillingen, men det er bare Gotmar Rustad som er aktiv i dag.

Gotmar Rustad er også den eneste som har vært med helt fra begynnelsen, og han er den eneste skuespiller i verden som har framført den samme teaterforestillingen hver eneste dag i mer enn ett år. Fra 5. juni 2003 til 18. juni 2004 spilte han en Akevisitt hver eneste dag uten unntak! Totalt har Gotmar spilt en Akevisitt mer enn 3400 ganger.

Hvis du vil vite mer om innholdet i en Akevisitt kan du lese mer om det under bildet.

En Akevisitt, flere detaljer:

Merk at det er slett ikke nødvendig å lese dette for å ha utbytte av forestillingen. Det kan faktisk være vel så spennende ikke å vite dette på forhånd. Noen store hemmeligheter røper vi likevel ikke, og vi tar det med for spesielt interesserte.

I "En Akevisitt" møter vi:

1. Bonde Anders Bakken, ca 1870.

Kommer til Brænderiet for å levere poteter til spritproduksjonen, og er irritert over ikke å få utført sitt ærende. Er aksjonær (har 2 aksjer) og deltok på bygginga av Brænderiet. Forklarer devisen "NON AGUNT NISI FLUIDA", som han ganske fritt oversetter med "det er ittnå som virke' minners hell det er flytendes. ..." Forteller om tida før opprettelsen av Brænderiet: - om da det var brenneapparat på hver eneste gard, "bare presten hadde to", om kvantumsreguleringer som tvang bøndene inn i samvirke slik at de bygde det han kaller "Juvelen på Hedemarken", -og om planer om etablering i Christiania.

2. Brænderiarbeider Anton Karlsen, ca 1910.

Stopper lekkasje på spritrøret. Forteller om selve brenneprosessen: 40 tonn poteter pr dag gir 4000 liter sprit. Potetene vaskes, kokes under trykk slik at stivelsen nedbrytes og omdannes til sukker. Potetmassen kjøles ned, tilsettes gjærkultur og gjærer i 48 timer før brenning. Brenningen foregår i to omganger, fram til ren 96% sprit. "Og mer har je strengt tatt itte lov tel å sea, -je kæn da itte stå her og lære dekk åssen di skar laga brennvin!"

3. Dr. Elias Mikkelsen, ca 1920.

I 1919 ble det innført totalforbud mot brennevin i Norge. Alkohol var imidlertid tillatt som legemiddel, noe som førte til at mange leger, tannleger og dyrleger(!) skrev ut resepter på brennevin for alle slags plager. Brænderiene fulgte opp med bl.a. å trykke ferdige resepter: "Til medicinsk brug utbedes…..." Dr. Mikkelsen er på Brænderiet for å få bestyrer Løwlie til å utvikle en "sunnhetslikør" etter sine anvisninger. Underveis forsøker han å selge sine "tjenester" til publikum. Mikkelsen har eksistert i virkeligheten. Han skrev ut 48 000 resepter på "sykebrennevin" før han ble fratatt legelisensen.

4. Avholdsagitator Søren Sørensen, ca 1920.

Sørensen er glødende motstander av "alkoholen og dets uvesen". Han forteller publikum om alkoholens skadevirkninger på kropp og helse, -om menn som drikker opp lønna eller som slår kone og barn i fylla, og om andre samfunnsmessige skader. Sørensen forklarer også publikum om Dr. Mikkelsens mildt sagt slepphendte omgang med brennevinsresepter og refser ham for denne virksomheten. Formaner tilslutt publikum om å holde seg unna alkoholen.

5. Laborant Olsen (også kjent som Rutmar Gåstad), ca 1956

Laboranten er ivrig opptatt med.utviklingen av nye smaksvarianter. Innimellom blanding og prøvesmaking av heller tvilsom karakter forteller han blant annet om Anders Løwlie (opprinnelig het han Løvlien). Han kom til bedriften 21 år gammel og sble raskt bestyrer, sin unge alder til tross. Løwlie regnes som Løitenakevittens far. Videre får vi høre om Linje-effekten -modning av akevitten på ekefat som sendes med skip til Australia-, og om Løiten Brænderis konkurrent, Lysholm, som forsøkte å gjenskape Linjeeffekten uten den dyre båttransporten. Han forteller også at Brænderiet har utvidet og i tillegg til spritproduksjonen nå også produserer saft og syltetøy.

6. Guiden, i dag.

Guiden kommer dessverre for sent til å gjennomføre en skikkelig omvisning. (Heldigvis har publikum fått vite det de trenger av de 5 foregående figurene...) Det eneste som gjenstår å gjøre for guiden er derfor å svare på eventuelle spørsmål og kanskje å gjøre folk kjent med den alkoholpolitiske utstillingen. Siden forbudstiden ved folkeavstemning opphørte i 1926 har all norsk brennevinsproduksjon vært monopolisert. Alle rettigheter ligger hos det statseide Vinmonopolet og dets produksjonsselskap Arcus. Tradisjonelt norsk brennevin, som Løitens Linie Aquavit er et ypperlig eksempel på, krydres imidlertid etter de gamle oppskriftene som ble utviklet av de uavhengige brenneriene. Selv om spritproduksjon ble monopolisert i Norge ved forbudstidas slutt, fortsatte Løiten Brænderi å produsere råsprit på kvote for Vinmonopolet helt til i 1995. Da ble kvoten oppkjøpt av Norske Potetindustrier, (NOPO, Nå HOFF) som valgte å flytte produksjonen til Atlungstad brenneri i Stange. Seinere er også Atlungstad tatt ut av aktiv tjeneste til fordel for Strand Brenneri i Moelv, men fortsatt produseres det årlig ca 200 000 liter sprit på Løiten Brænderis kvote. Dette utgjør omtrent 15% av Norges årlige alkoholproduksjon.